.webp)
The Norwegian government’s 2027 budget proposal introduces new climate requirements for shipping while cutting key support for developing and scaling the solutions needed to meet them.
(Article in Norwegian below)
Skal Norge lykkes i det voksende markedet for maritim klimateknologi, må politikk og virkemidler henge sammen: fra utvikling og demonstrasjon til markedsintroduksjon, skalering og eksport.
Budsjettforslaget varsler økt bruk av klimakrav og offentlige anskaffelser, blant annet for sjøtransport, havnefartøy og statlige fartøy. Hurtigbåtprogrammet videreføres, og CO₂-avgiften trappes videre opp. Dette kan styrke etterspørselen etter klimavennlige maritime løsninger i hjemmemarkedet.
Samtidig foreslår regjeringen å avvikle Miljøteknologiordningen fra 2027, ikke tildele nye prosjekter gjennom Grønn plattform og redusere bevilgningene til Enova.
– De betydelige kuttene i flere sentrale ordninger står i kontrast til regjeringens varslede langsiktige satsing på teknologi og industriutvikling i maritim næring, sier adm. direktør i Maritime CleanTech, Ada Jakobsen.
Kuttene svekker risikodelingen i den kritiske fasen mellom teknologiutvikling og kommersiell bruk. Slike virkemidler er også viktige for å koble omstilling med forsvarssatsing og ny industriutvikling.
– Selv om det er positivt at regjeringen vil bruke offentlige innkjøp og klimakrav til å utvikle hjemmemarkedet, noe fergesatsingen har vist kan drive fram innovasjon og bygge ny industri. Men ambisjonene må følges opp med virkemidler som reduserer risiko og bringer teknologien fra utvikling til kommersiell bruk.
Etterspørselen etter grønnere og mer energieffektive løsninger øker raskt, drevet av reguleringer og kommersielle krav. Analyser fra Maritime CleanTech viser at prisen på ett tonn CO₂-ekvivalenter i Europa kan nå mellom 2 000 og 3 000 kroner allerede om ti år. Norske leverandører har et dokumentert fortrinn, forutsatt at posisjoneringen opprettholdes og forsterkes.
– Maritim klimateknologi representerer allerede i en tidlig fase et globalt marked på over 400 milliarder kroner, og forventes å økes kraftig framover. Særlig skjer dette i Europa med EU ETS og FuelEU Maritime som setter en høy pris på utslipp. Skal Norge ta en ledende posisjon internasjonalt og i Europa, må Stortinget sikre langsiktige rammer for utvikling, skalering og eksport.
Budsjettet foreslår samtidig 395 millioner kroner til eksport- og næringsfremme gjennom Business Norway og en tydeligere rolle for Eksfin i arbeidet med å hjelpe norske bedrifter til å vinne eksportkontrakter. For mange små og mellomstore maritime leverandører er et styrket og mer langsiktig eksportarbeid særlig viktig etter at satsingen på grønn maritim eksport ble avsluttet i 2026.
Norge har samtidig en sterk posisjon i europeisk maritim innovasjon, med deltakelse i 1/6 av det som tildeles maritime prosjekter gjennom Horisont Europa. Mange store EU-samarbeid har gått gradene ved å modnes gjennom samarbeid via nasjonale ordninger som Miljøteknologiordningen. Skal norske miljøer fortsette å lykkes i Europa, må nasjonale virkemidler, eksportfinansiering og europeiske programmer ses i sammenheng.
